Pappaen min – den kloke, sterke pappaen min. Endringene kom nesten umerkelig, gradvis og over tid. Jeg kunne ikke helt sette fingeren på hva som endret seg, men innerst inne visste jeg at det var noe på gang.
Jeg er pappaen din – han som alltid var aktiv og full av initiativ. Jeg var den som inviterte til middager, turer, kafebesøk og konserter. Men så, nesten uten at jeg la merke til det selv, begynte noe å endre seg. Jeg sluttet å ta initiativ. Når du spurte om vi skulle gjøre noe sammen, ville jeg heller bli hjemme. Jeg ble sittende i stolen min, dag etter dag. Matlysten forsvant, og den sterke pappaen din ble en skygge av seg selv.
Jeg vet du la merke til det. Du tok kontakt med fastlegen min, og jeg ba deg bli med til timen. Det var godt å ha deg der, for jeg hadde noe på hjertet jeg ikke hadde delt med noen. Der, på legekontoret, fortalte jeg for første gang hvor ensom jeg følte meg. Jeg var redd – redd for å bli gammel, redd for å dø, og redd for at jeg en dag måtte flytte fra hjemmet mitt.
Tårene trillet, og jeg følte meg så liten. Men legen lyttet, og sammen fant vi ut at det var tid for å få hjelp. Medisiner var en del av løsningen, men legen sa at det ikke var nok. Han snakket om viktigheten av å fylle dagene med mening og aktivitet. Det var da han nevnte Gode Øyeblikk.
Jeg er så takknemlig for den hjelpen vi har fått. De dyktige fagpersonene hos Gode Øyeblikk har gjort underverker for meg. De har skreddersydd aktiviteter som gir meg glede og mestringsfølelse igjen. Nå ser jeg frem til dagene. Jeg har fått tilbake livsgnisten, og jeg vet at du har lagt merke til det. Vi har begge fått det bedre.
Kjenner du deg igjen i historien og ønsker å vite hva vi kan hjelpe dere med?
