Demens
Trenger du hjelp med å takle sykdommen demens? Vi har lang erfaring og hjelper deg.
Demens
Vi gjør veldig mange ting hver dag, helt automatisk, på grunn av den fantastiske hjernen vår. Når en bitte liten del av hjernen skades og hjerneceller i et område dør, påvirker det vår funksjon. Demens er egentlig en samlebetegnelse på de symptomer som oppstår av ulike sykdommer som skader hjernen, hvor alzheimers sykdom er årsaken hos 60 % av alle som har demens.
Hva er demens?
Demens fører til at hjernen gradvis svikter pga at hjerneceller dør. Derfor kan vi si at demenssykdommene fører til hjernesvikt, akkurat slik hjertesykdommer som skader funksjonen i hjertet fører til hjertesvikt. Skadene i hjernen er årsak til de symptomene vi kan se, som; redusert hukommelse, vanskeligheter med å orientere seg og problemer med å gjennomføre praktiske gjøremål.
De vanligste formene for demens:
- Alzheimers sykdom
Dette er den vanligste formen for demens, og er som oftest en sykdom som utvikler seg over mange år. De første symptomene er ofte svekket hukommelse, språk og orienteringsevne. Både forandringer i blodårer og blodsirkulasjon gir økt risiko for sykdommen, men også genetiske faktorer kan spille en rolle. - Vaskulær demens
Rundt 20 % av alle som har demens har vaskulær demens. Vaskulær demens skyldes hjerneslag, hjerneblødning, eller manglende surstofftilførsel til hjernen, og fører gjerne til at en blir mer passiv og treg. Flere har både alzheimers sykdom og vaskulær demens samtidig, og disse kan derfor være vanskelig å skille. - Frontallappdemens
Frontallappdemens er mer knyttet mot endringer av språk, handlingsmønster og personlighet. Dette kan føre til en manglende evne til innlevelse i andres situasjon, samtidig som en har en manglende innsikt i egen situasjon og en oppfatning av at andre er årsaken til problemene som oppstår
- Demens med Lewy-legemer
Vi vet dessverre lite om årsaken til demens med Lewy-legemer, men gener ser ut til å spille en rolle. Kjente symptomer er stive armer og ben, langsomme bevegelser, synshallusinasjoner og vrangforestillinger. - Parkinsons og demens
Rundt 25 -30 % av alle som har parkinsons sykdom, har også demens. Forekomsten av demens ved parkinson øker jo eldre man blir, men oftest blir demensdiagnosen stilt etter 10 år. Kjente symptomer er at tempoet i bevegelsene reduseres, samtidig som vedkommende har behov for å bruke bruke lenger tid til å utføre ulike aktiviteter og til å tenke. Dette kan gjenkjennes ved at svaret på spørsmålet du stilte kommer en god stund etter at det ble stilt.
Hvordan oppleves det å leve med demens?
Opplevelsen av å miste seg selv, er ganske beskrivende for demenssykdommene, og flere som er rammet av demens uttrykker lignende uttalelser. Mine tanker, minner, erfaringer og handlinger, min personlighet og følelser – alt som gjør akkurat meg til meg, styres av dette fantastiske organet som hjernen er. Når hjernecellene dør, påvirker dette gradvis disse funksjonene.
Auguste Deter var den første pasient som fikk diagnosen Alzheimer, oppkalt etter legen hennes, Alois Alzheimer, som kartla hennes symptomer og etter hennes død fant forandringer i hjernen som forklarte hennes symptomer.
“Ich hab mich verloren” (jeg har mistet meg selv)
– Auguste Deter, 1901, Frankfurt
Mange har vanskelig for å akseptere at de har fått sykdommen. Det er fortsatt tabu og fordommer omkring sykdommer som rammer hjernen, og mange føler skam. Å bli rammet av alvorlig sykdom, er traumatisk for de fleste mennesker. Da er det normalt at forsvarsmekanismer som benektelse eller fortrengning hindrer oss i å akseptere sykdommen. Noen vil trenge hjelp til å bearbeidet det. For noen kan det være lettere å snakke med noen utenfor de nære relasjonene, og da kan helsepersonell som har kunnskap og erfaring med å møte mennesker som har det vanskelig være til god hjelp for å komme til en aksept.
Symptomer på demens
Som nevnt er demens en overordnet betegnelse for flere sykdommer, og det er derfor vanskelig å si hvilke symptomer man bør følge med på hos en man kanskje lurer på om begynner å bli dement. Om du kjenner igjen flere av trekkene nedenfor vil vi anbefale å bestille en time hos legen, slik at legen kan vurdere situasjonen ytterligere.
- Redusert hukommelse
- Et endret språk
- Problemer med daglige gjøremål
- En redusert evne til å orientere seg
- Problemer med å kontrentrere seg og holde fokus
- En redusert vurderingsevne
- En endring knyttet til personlighet
Råd til deg som har fått diagnosen demens
Mange opplever et tomrom etter at de har fått demensdiagnosen, og kan sitte igjen med mange spørsmål. Hva gjør jeg videre? Hva kan vi forvente av tiden foran oss? Hvilke rettigheter har jeg?
Vi i Gode Øyeblikk har svar på det meste, og ønsker gjerne å bistå deg og din familie. Så ta kontakt her om dere sitter inne med spørsmål, undringer eller kun ønsker noen gode råd. Vi har samlet et knippe råd til hva vi anbefaler deg som har fått stilt diagnosen å gjøre i tiden fremover.
- Søk informasjon som kan hjelpe deg å mestre sykdommen, som f.eks. kurs, samtalegrupper eller individuell veiledning.
- Vær åpen og fortell dine nærmeste om sykdommen, så slipper du misforståelser.
- Vær sammen med andre! Sosiale aktiviteter er godt for både hjertet og gleden.
- Planlegg fremtiden din, og ta avgjørelser i en tidlig fase av sykdommen knyttet til økonomi, hvem som skal være din stemme når du ikke kan, og andre store beslutninger. Kanskje du skal tegne en fremtidsfullmakt og et testament?
- Vær i bevegelse og ha det moro! Fysisk aktivitet gir styrke, og kan i noen tilfeller bremse utvikling av kognitiv svikt.
- Bli med i et dagaktivitetstilbud hvor du kan delta på ulike aktiviteter, turer og opplevelser. Gjennom et slikt tilbud får du være sosial, vært i aktivitet og møte mennesker som har kunnskap og erfaring med demens selv.
Mange venter for lenge før de oppsøker slike tilbud, kanskje fordi de føler det ikke passer for dem, eller at de tror tilbudet er for dem som trenger mer hjelp og omsorg. I dagaktivitetstilbudet kan du selv være med å planlegge aktivitetene, samt bidra i ulike oppgaver som skal gjennomføres, som for eksempel matlaging, hagestell, vedarbeid etc. Les mer om Gode Øyeblikk sine dagaktivitetstilbud her.
Hvordan er det å være pårørende til en person med demens?
Det er ikke kun den som har fått stilt diagnosen demens som får hele livet snudd på hodet, det gjør også den pårørende. Med flere spørsmål, usikkerheter og bekymringer kan det være en usikker tid du går i vente. Samtidig er det flere ting som skal organiseres samtidig som den syke får den omsorgen vedkommende fortjener.
For mange pårørende kan dette bli en stor påkjenning, som tærer på både det psykiske og fysiske. Vi anbefaler derfor å iverksette flere tiltak hjemme før sykdommen tærer for mye på deg. Tiltak vi tilbyr pårørende til personer med demens er:
- Avlastning i hjemmet
- Hjelp til omsorgsoppgaver som f.eks. følge til lege, hente medisiner, hjelp til hygiene, osv.
- Samtaler og veiledning
- Kurs
- Avlastning med aktivitetstilbud
- Avlastning med overnatting
Ønsker du å lese mer om våre tilbud og hva vi tilbyr? Les mer her.
Har du spørsmål om demens?
Vi i Gode Øyeblikk er her for å bistå både personer med demens og pårørende. Har du noen spørsmål eller ønsker å snakke med oss om din situasjon? Ikke nøl med å ta kontakt, så skal vi hjelpe deg så godt vi kan.
